Jaishinikas historie

Den lille jenta sitter trygt på mammas fang når vi møter henne for første gang på sykehuset i Vijayawada. Jenta, som heter Jaishinika, er drøyt 8 måneder gammel og kom hit sammen med mamma, pappa og farmor.

Familien forteller at da Jaishinika ble født, visste de ikke hva leppespalte var. De fikk senere høre om Operation Smile via WhatsApp og bestemte seg da for å dra hit.

Foreldrene er bønder og pleier å selge varer på markedet hjemme, men nå har de reist i fire timer med buss i håp om at datteren deres skal få hjelp av Operation Smile.

Vi får være med familien på alle stasjoner på screeningdagen, og starter ved registreringen. Jaishinika ser på alt som skjer, med sine store, fine, brune øyne. Det er fullt av mennesker i venterommet, og høyt lydnivå. Farmor tar den lille jenta på fanget, og sammen med moren svarer hun på alle spørsmål som blir stilt: hvor langt de har reist, navn, alder m.m.

Jaishinika får et nummer på den gule journalen sin, og det samme nummeret blir skrevet på en klistrelapp som hun får på klærne. Til registreringen har moren byttet klær på datteren og tatt på henne en fin, lilla tyllkjole – hun ser virkelig ut som en liten prinsesse.

Etter å ha ventet en stund får hun komme til fotografen for å dokumentere leppespalten før operasjonen, og for at det skal være lett å kjenne igjen pasienten dersom nummeret skulle komme bort. Heldigvis er fotografen rask, for dette var ikke Jaishinika så begeistret for. Så flaks at vi har tatt med såpebobler! Vi blåser bobler sammen en lang stund. Flere barn samler seg rundt oss og vil fange boblene som virvler rundt i den varme luften i venterommet.

Neste stasjon er hos sykepleierne som skal måle høyde, vekt og blodtrykk. Deretter treffer familien den svenske narkoselegen Anders, som undersøker Jaishinika.

Etter noen timer kan familien dra tilbake til pasientboligen, som ligger rett ved siden av sykehuset. Her får familiene som har reist langt, overnatte. De får også mat og vann. Det er mange madrasser utover gulvet, og viftene snurrer febrilsk i taket. Selv om det er mange barn her, er det relativt rolig og stille, i forhold til hvordan lydnivået kan være hjemme hos meg, der det «bare» er fire barn.

Jaishinika er heldig og får operasjon – hun er frisk og veier nok, noe som ellers er to vanlige faktorer som gjør at et barn ikke kan bli operert. Da får de som regel muligheten til å komme tilbake neste gang Operation Smile er på plass.

Janishinikas familie får overnatte i pasientboligen en natt til, men blir så skrevet inn på avdelingen der hun får en dusj før operasjonen, smertestillende medisiner og mer informasjon om hva som kommer til å skje. De medisinske frivillige fra Operation Smile jobber effektivt, men klarer samtidig å skape ro rundt seg, noe jeg tror er veldig verdifullt for familiene, som selvfølgelig er nervøse før operasjonen.

Tidlig om morgenen skal Jaishinika opp til operasjonssalen, og vi møter dem rett utenfor avdelingen. Den lille jenta er fortsatt trøtt, og sovner på farmors fang.

Etter de siste forberedelsene kommer vi inn til operasjonssalen, der kirurgen Jesse opererer Jaishinikas leppespalte. Alt går bra, og operasjonen er over etter en drøy time inne i salen. Dette er dagens første pasient for Jesse, og han skal operere tre barn til før dagen er omme. Her ser dere Jesse under operasjonen. Jeg står ved siden av og ser fascinert på.

Når operasjonen er over, bærer narkoselegen Jaishinika ut til oppvåkningsavdelingen, der sykepleier Jane fra England tar hånd om henne til hun har våknet skikkelig. Her ser dere resultatet av operasjonen – er det ikke fantastisk? Det er så fint og følelsesladd å se hvordan en operasjon kan bety så mye for familien og det lille barnets fremtid.

Bambino MAM har som mål å bidra med 100 operasjoner, og du kan også være med å bidra til dette når du handler fra vår unike smokkserie MAM SMILE. Du finner dem i matbutikken 🙂

Tusen takk for at du er med og bidrar!

Seneste innlegg

Populære innlegg