Vi har fått muligheten til å være med Operation Smile på et av de medisinske oppdragene deres i byen Vijayawada sør i India.
En stor gruppe på nærmere 80 personer fra ulike land møtes i Delhi. Stemningen er glad og forventningsfull, mange av de medisinske frivillige har vært ute på flere oppdrag, og det er lett å forstå hvorfor.
Vi flyr til byen Vijayawada, som har drøyt én million innbyggere. Allerede i løpet av bussturen til hotellet vårt rekker vi å se mye. Det er store kontraster – eksklusive kjøpesentre og mennesker som sover under presenninger.
Neste dag kommer vi til sykehuset der Operation Smile skal være denne uken. Det er et stort sykehus, og vi får treffe medisinstudenter som skal være med oss for å tolke, men også hjelpe til med oppdraget.
Operation Smile har en godt gjennomarbeidet arbeidsrutine når de er ute på oppdrag. Den første dagen av oppdraget er en screeningdag for familiene som har kommet hit i håp om en operasjon for barnet sitt. De ulike stasjonene som alle skal innom, er klare, og de medisinske frivillige går til stasjonene sine og har et raskt morgenmøte. Vi får høre at de tror det kommer rundt 150 personer, men det er alltid vanskelig å vite på forhånd.
Selv om det er tidlig om morgenen, er det allerede over 30 varmegrader, men det er heldigvis vifter inne på sykehuset. Rett etter klokken åtte om morgenen begynner de første familiene å komme inn på venterommet. Sakte, men sikkert fylles rommet av flere og flere barn, og de får hjelp til å komme seg rundt til de ulike stasjonene.
Alle opplysninger om barnet blir samlet i gule mapper som blir merket med et nummer. Barnet får også en klistrelapp med det samme nummeret, så det blir lettere å koble sammen rett pasient med rett mappe. Alt virker veldig strukturert, og jeg blir overrasket over hvor godt alle de medisinske frivillige – til tross for at de kommer fra vidt forskjellige land med ulike kulturer – samarbeider, med fokus på barnets beste. Teamwork på sitt beste!
Dagen er lang, og det blir mange timer å vente på sykehuset for barna og familiene deres. Vi blåser såpebobler, tegner og leker med ballonger sammen med barna. Mange kommer frem og vil ta (ikke bare ett, men mange) bilder sammen med oss.
Vi får følge noen barn gjennom alle stasjonene. Vi får høre mer om hvordan de fikk vite at Operation Smile var her, hvordan de har kommet seg hit og hvilke håp de har for barnets fremtid. HER kan du lese Rahouls historie og HER kan du lese Jashinikas historie – fra vi møtte dem første gang på screeningen, hele veien frem til de fikk dra hjem etter operasjonen med nye smil og nye muligheter.
Alle som kommer til screeningen, er innom alle stasjonene og får en egen journal – det kan også være til hjelp i de tilfellene der barnet ikke oppfyller alle kriterier for å få en operasjon akkurat nå. For eksempel kan det være at barnet har en infeksjon eller feber, eller at det veier for lite. Da er det for risikabelt å operere. De har muligheten til å komme tilbake neste gang Operation Smile er på plass, da kan de forhåpentligvis bli operert.
Et av de aller fineste minnene jeg har med meg fra denne dagen, er møtet med ei lita jente som hadde leppespalte og var veldig underernært. Moren matet henne med skje, og hun strevde veldig med å få i seg maten. Dessuten tok det veldig lang tid for henne å få i seg melken. Med hjelp av en tolk fikk jeg muligheten til å vise foreldrene hennes at de kunne prøve å bruke MAMs CLAPA-flaske – en tåteflaske som er spesialdesignet for barn med leppe- og ganespalte. Den lille jenta tok flaksen og drakk store slurker! Det var fantastisk rørende å se. Nå krysser vi fingrene for at de kommer tilbake neste gang og da kan få operasjon!
Denne lille søtnosen fikk også prøve CLAPA-flasken, siden hun strevde med å suge på en vanlig tåteflaske. Hjelpemidler som mange av oss tar for gitt, er ikke en selvfølge for alle. Derfor var det ekstra fint å få hjelpe disse barna og foreldrene deres.
De neste dagene er vi på sykehuset og får være med på flere operasjoner. Det er til sammen fem operasjonsbord, og på én dag utfører de drøyt 20 operasjoner – fordelt på de ulike teamene. Kirurgene er utrolig dyktige, og operasjonene er relativt enkle og tar knapt 1–2 timer. Operasjonen gir ikke bare barnet et nytt smil, men også et liv med helt andre muligheter. Mange barn som har leppe-, kjeve- og ganespalte har problemer med å spise og med å snakke ordentlig, og blir ofte utstøtt. Derfor er det så viktig at de får hjelp!
Barna og familiene deres får sove i pasientboligen, som ligger rett ved siden av sykehuset. Det er en stor sal med mange madrasser på gulvet. Familiene får mat og vann når de er der. Viftene surrer febrilsk i taket og gir i hvert fall litt sirkulasjon i heten.
Natten før barnet skal opereres, blir de skrevet inn på avdelingen på sykehuset og får sove der i stedet. Da kan personalet passe på at de ikke spiser og drikker før operasjonen, og gi dem smertestillende medisiner rett før de skal opp til operasjonsavdelingen. Hit kommer de også etter at de har våknet etter operasjonen.
Det er utrolig gripende å møte familiene og høre om deres bakgrunn og reise. Det er vanskelig å holde tårene tilbake når de får se barna sine for første gang etter operasjonen – det er en ubeskrivelig glede og lettelse!
Etter en uke drar vi hjem – fulle av inntrykk! Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor de medisinske frivillige vil dra ut på flere oppdrag – det er et veldig fint samhold i teamet. For oss som har besøkt prosjektet, er det stort å se hvor mye pengene som har kommet inn til Operation Smile, betyr for disse familiene.
Bambino MAM har en egen innsamlingsside HER der du kan være med og gi penger som går uavkortet til Operation Smile. Dessuten har vi MAM SMILE – en egen smokkserie som støtter Operation Smiles arbeid.
Målet vårt er å være med og bidra med 100 operasjoner. Sammen kan vi forandre liv.
Takk for at du er med og bidrar! Din gave betyr mye.
