Vi får treffe den lille solstrålen Rahoul, som er 2 år gammel. Lokkene er satt opp i to tjafser, og han er så sjarmerende at han får oss til å smelte øyeblikkelig.
Han har kommet hit til Vijayawada sammen med moren sin og har kjørt buss i nesten seks timer i 40 varmegrader.
Amala, moren til Rahoul, forteller at de har en jente på 6 år som er hjemme sammen med faren. Foreldrene er unge, og faren jobber som jordbruker. Rahoul er for det meste en glad liten gutt, men av og til er han lei seg fordi han savner pappa.
Det var på et regionalt informasjonsmøte foreldrene fikk høre om Operation Smile og bestemte seg for å komme hit. Siden Rahoul er født med spaltet leppe, ville foreldrene at han skulle bli operert, etter at de hadde sett bilder av hvor fint det kan bli etter operasjonen.
Vi følger Rahoul og moren hans gjennom registreringen, der alle opplysninger, som navn, alder m.m. blir samlet i en gul mappe som får et eget nummer. Rahoul får en klistrelapp på t-skjorta med samme nummer, så man ser at de hører sammen.
Så er det tid for fotografering. Det er viktig å kunne identifisere pasienten, slik at opplysningene kan kobles til riktig person.
Siden det er litt ventetid før man kommer inn til sykepleierne og legene, leker vi med Rahoul imens. Å kaste ballonger opp i luften blir fort en yndlingslek, akkompagnert av gledeshyl!
Inne hos kirurgen Mike er Rahoul flink til å gape, og Mike får undersøkt ham uten problemer. I rommet ved siden av måler sykepleierne vekt, høyde og blodtrykk før operasjonen. Flink gutt.
Rahoul får også treffe logopeden og ta en blodprøve før dagen er over for ham og moren. Så drar de tilbake til pasientboligen, og får senere beskjed om at han får en operasjon allerede neste morgen.
Tidlig om morgenen besøker vi avdelingen og rekker å si hei og leke litt før vi sammen går opp til operasjonsavdelingen.
Hos leketerapeutene får barna leke med masken som de skal ha over nese og munn under narkosen. Når de har fått leke litt med den, er den ikke like skummel.
Når det er Rahouls tur, blir mamma med inn på operasjonssalen og sier god natt. Så venter hun utenfor mens kirurgen Mike og narkoselegen Sandra tar hånd om den lille gutten. På denne operasjonen får Ingrid være med og se hvordan Mike raskt og dyktig opererer Rahouls leppespalte.
Etter operasjonen blir lille Rahoul båret ut til oppvåkningsrommet, der han får våkne ordentlig fra narkosen. Dit kommer også mamma etter en stund, og det blir et veldig fint møte dem imellom når hun får se den lille gutten sin igjen. Det er vanskelig å holde tårene tilbake!
Vi treffer Rahoul og moren Amina igjen dagen etter operasjonen. De har sovet på avdelingen. Alt har gått bra, og de gjør seg klare til å dra hjem så snart de har snakket med kirurgen igjen. Moren er så glad og lettet. Hun sier at hun allerede kan se at Rahoul kommer til å få et fint smil, selv om hevelsen må gå ned og såret må få tid til å gro.
Det er så fint å ha fått følge med på hele reisen og se hvor mye operasjonen betyr for familien. Før vi sier ha det, spør vi hva moren ønsker for fremtiden for lille Rahoul. Hun sier uten snev av tvil:
-Jeg ønsker at han skal få en utdannelse – kanskje som politi. Eller lege! Jeg håper han får leve et godt liv og være sunn og frisk.
Takk for at du er med og bidrar til at flere barn som Rahoul får denne muligheten!
