I Norge fødes det ca. 60 000 barn per år.
For at befolkningen i et land skal holde seg på samme nivå over tid, trenger vi nye medmennesker. Uten hjelp av innvandring må hver kvinne føde gjennomsnittlig 2,1 barn i løpet av livet. Siden en liten andel jenter og kvinner dør før de når fruktbar alder, må reproduksjonstallet være litt i overkant av 2. I andre deler av verden, der risikoen for å dø er større enn her, må kvinnene føde mer enn 2,1 barn i gjennomsnitt for at befolkningen skal kunne øke.
Antallet fødte barn er ikke bare en indikator på befolkningens vilje til å få barn, men påvirkes også av hvor mange i et land som er i en alder hvor de er i stand til å få barn. Hvis en relativt stor andel av befolkningen er i fruktbar alder, er det også helt naturlig at fødselstallet er høyt. For å studere aktuell fruktbarhet, tilbøyeligheten til å få barn, kan man også bruke den totale fertilitetsraten som måleskala. Den totale fertilitetsraten sier noe om det antallet barn dagens kvinner i gjennomsnitt ventes å føde i løpet av livet.
Den totale fertilitetsraten sank i hele Europa på 1990-tallet. Men etter årtusenskiftet har kurven gått oppover igjen. I EU er snittet 1,5 barn per kvinne. I Norge fødes det 1,88 barn per kvinne. Det er i Øst-Europa det fødes færrest barn – 1,3 barn per kvinne. Også i Sør-Europa og Mellom-Europa er fødselstallene lave. For eksempel ligger Tyskland og Italia lavt.
Ikke noe land i EU har en total fertilitetsrate som ligger over det såkalte reproduksjonsnivået – 2,1 barn per kvinne. Det betyr at befolkningen ikke reproduserer seg selv i noe land i Europa.
