Morsmelken inneholder all næring barnet trenger for å vokse og utvikle seg de første seks månedene etter fødselen. Det eneste unntaket er D-vitamin, som barnet må få ved å ta D-vitamindråper. Morsmelken er unikt sammensatt for barnet og inneholder stoffer som reduserer risikoen for infeksjoner. Det finnes også studier som viser at barn som har diet, har mindre risiko for å få visse andre typer sykdommer, som f.eks. diabetes type 2 og høyt blodtrykk. Morsmelkens sammensetning endrer seg i takt med at barnet vokser.
I dag anbefales det å starte med annen mat ved siden av morsmelken etter seks måneder for at barnet skal få i seg alle næringsstoffer. Det er en fordel om morsmelken fortsatt utgjør en del av kosten mens man begynner å gi barnet «ordentlig» mat, og man kan amme så lenge barnet og man selv vil.
Produksjonen av morsmelk begynner når man går gravid, og den aller første melken som kommer de første dagene etter fødselen, kalles kolostrum eller råmelk. Denne melken er litt gulaktig på farge og inneholder massevis av næringsstoffer, som vitaminer, mineraler og proteiner. Den beskytter også barnet mot infeksjoner.
Ca. 2–4 dager etter fødselen kommer en annen type melk enn råmelken. Den er mer hvitaktig på farge. Man sier gjerne at melken «renner til» og melkeproduksjonen øker. Brystene kan da bli veldig spent, hovne og til og med røde. Man får ofte vondt i brystene, og det føles ubehagelig, når melken renner til. Det hjelper gjerne å ta en varm dusj og legge på et varmt omslag. Hvis barnet synes det er vanskelig å få skikkelig grep om brystet fordi det er hovent, kan det hjelpe å håndmelke litt slik at det blir litt mykere. Hvis du derimot føler deg syk eller får høy feber samtidig, må du kontakte helsestasjon eller fødeavdeling.
Melkeproduksjonen stimuleres ved at barnet suger på brystet. Dess mer barnet suger, dess mer melk produseres. Det er derfor viktig at du ikke setter opp en fast timeplan for amming, men lar barnet styre når det vil die. Også håndmelking stimulerer melkeproduksjonen.
