Da vår første datter ble født, var vi ivrige etter å få vårt andre barn ganske raskt, siden både jeg og mannen min har yngre søsken som er nær oss i alder. Siden det har vært brystkreft i familien min, ble jeg henvist til mammografi av legen min, og jeg ble oppfordret til å ta undersøkelsen før jeg ble gravid igjen. Jeg la henvisningen i en skuff og glemte det hele.
Ikke lenge etter ble jeg gravid og aborterte. Jeg ble selvsagt fortvilet og ble hjemme fra jobben i flere dager. Den morgenen jeg kom tilbake til kontoret, kalte administrerende partner i firmaet oss inn på konferanserommet for å fortelle at datteren til en av partnerne hadde fått en brystkreftdiagnose, og partneren derfor ikke ville være tilgjengelig de neste dagene. Da husket jeg den glemte henvisningen til mammografi i skuffen min, og jeg bestemte meg for å ta mammografien før jeg prøvde å bli gravid på nytt.
4 uker senere opererte jeg bort begge brystene mine. En radiolog med et våkent øye hadde oppdaget en liten klump på bildene fra mammografien. 11 dager etter operasjonen var jeg og mannen min med på pasientsamtaler om fertilitetsbevarende behandling og brystkreft med hensyn til uttak av egg ved IVF-behandling. Vi måtte vente enda 5 år til, etter 8 runder med cellegiftbehandling, helt til risikoen for tilbakefall var liten nok til at vi kunne tenke på et eventuelt barn nummer to.
Da var datteren vår 8 år, og aldersforskjellen var langt unna vår opprinnelige plan. Vi fortsatte likevel ufortrødent med tilsynelatende endeløse nålestikk og blodprøver, men alt var glemt da jeg ble gravid etter at det første embryoet ble satt inn.
Datteren vår Addy er nå 20 måneder gammel. Vi har ventet så lenge på henne, og jeg vet nå hvor sterkt vi ønsket henne. Aldersforskjellen mellom jentene er et lite under – men det er ingen tvil om at de er og alltid vil være bestevenner. Og vi er også takknemlige for det lille barnet vi ikke ble kjent med, det som ga livet sitt for å redde mitt.
