Når foreldre får barn, endres livet deres på utallige måter – noen åpenbare, andre mer subtile. Foreldreskap handler ikke bare om å oppdra et barn, det handler også om å oppdage en ny side av seg selv og navigere mellom de ulike kravene som oppstår når man utvikler seg som forelder.

Spesielt i de første årene opplever mange foreldre følelsesmessig ambivalens. De vil nyte hvert øyeblikk, men samtidig trenger de også rom.

«Jeg vil ikke gå glipp av noe, men jeg trenger også en pause.»

«Jeg elsker barnet mitt dypt, men jeg er lei av å måtte tilfredsstille alle behov.»

«Jeg trenger mer tid for meg selv – gjør det meg til en dårlig forelder?»

Som perinatal psykoterapeut hører jeg om denne indre konflikten hver dag. Den har ofte sin rot i utfordringer etter fødselen og de følelsesmessige kravene som følger med omsorgsarbeidet. Det ene øyeblikket nyter foreldrene følelsen av at babyen sover på brystet, det neste øyeblikket lengter de desperat etter ensomhet og frihet fra foreldreansvaret. De ønsker å føle seg knyttet til partneren, men føler seg også helt utmattet og «berørt».

Denne ambivalensen betyr ikke at noe er galt. Det er faktisk et sunt uttrykk for hvor komplisert det er å være forelder. Å ønske å være til stede og samtidig trenge rom for seg selv er ikke en motsetning – det er virkeligheten.

Det kan være vanskelig å håndtere disse motstridende følelsene. Her er noen måter å håndtere ambivalensen på med mindre skam og mer selvtillit.

1. Normaliser følelsene

Ambivalens gjør deg ikke utakknemlig – det gjør deg menneskelig. Det er normalt og forventet å føle motstridende følelser.

Prøv denne enkle språkendringen: I stedet for å si «Jeg vil ikke gå glipp av noe, men jeg trenger også en pause», si «Jeg vil ikke gå glipp av noe, og jeg trenger også en pause».

Det ene ordet – «og» – gir rom for at begge realitetene kan være sanne. Du kan elske babyen din dypt og trenge hvile. Du kan føle deg takknemlig og overveldet.

Denne omformuleringen hjelper til med å lindre skyldfølelsen og oppmuntrer foreldre til å omfavne hele kompleksiteten i opplevelsen sin. Emosjonelt robust foreldreskap betyr å akseptere at motstridende følelser ofte går hånd i hånd – og det er ikke bare greit, det er virkeligheten. 

2. Prioriter mikro-selvomsorg

Å trenge tid for deg selv gjør deg ikke til en dårlig forelder. Det hjelper deg å være mer tålmodig, energisk og kjærlig. Selv 10 minutter med dypt pusting, en tur eller en rolig kopp kaffe kan hjelpe.

3. Kommuniser og be om støtte

Snakk med partneren din eller en venn du stoler på. Si hva du trenger. Å be om hjelp er ikke en svakhet – det er en styrke.

4. Ta det rolig

Når du blir dratt i forskjellige retninger, kan du øve deg på å ta en pause og snakke høyt til babyen din. «Et øyeblikk, vennen. Mamma er her, og jeg kommer straks med en flaske etter at jeg har vært på toalettet.» Eller: «Jeg er glad i deg, og jeg legger deg på lekematten et øyeblikk mens jeg henter noe å spise.» Ved å senke tempoet og si hva du gjør i øyeblikket, anerkjenner du både deres og dine egne behov.

Jeg vil at foreldre skal vite dette, spesielt hvis de føler skyld over å ta tid til seg selv: Å ta vare på seg selv er ikke egoistisk, det er selvopprettholdende. 

Når du føler deg i konflikt, må du vite at du ikke er alene, og at du ikke er en dårlig forelder. Finn tid og rom til å lade batteriene, og be om hjelp hvis du trenger det. Å balansere foreldrerollen og mental helse er ikke bare viktig – det er avgjørende.